Skal vi lytte til de gamle grekerne, romerne eller våre norrøne forfedre;
Der Gud var et slags "supermenneske", nærmest udødelig, med en bakenforliggende kraft skapt av noe større, med de samme egenskaper som mennesket, bare større. Formidlende vesner med begrenset makt.
Eller skal vi lytte til den moderne tro. Kristendom, Jødedom og Muslimer;
Der Gud er selve skaperen og opprettholderen av verden. En med all makt.
Èn ting er sikkert! Begrepet Gud og Gudsforestillingene varierer fra kultur til kultur, samt med tiden.
Siterer, «Etiopierne påstår at gudene er brednesete og sorte, trakerne forestiller seg dem med rødt hår og blå øyne. Hadde hester og kuer hatt guder, ville disse sett ut som hester og kuer.»
Gud kan være så mangt, etter som hvem som tror. En abstraksjon eller noe konkret her på jorden i form av menneske, dyr eller et vesen. Gud kan rett og slett finnes i naturen eller verdensrommet, men er da fysisk plassert der.
De religioner vi kjenner i dag har èn Gud, og kun ÈN. Jødedommen, Kristendommen og Islam. Buddhismen, Hinduismen og Sikhismen er og store religioner vi kjenner godt i dag, men disse er mer filosofisk i sin tro og søker livsstil og livssyn, og tilber opp til flere guder. Buddhisme tilber Buddah, som er basert på filosofen Siddharta Gautamsa`s lære. Hinduisme er verdens eldste religion, og både Buddhisme og Sikhisme er avarter av denne tro eller lære.
De gamle utdøde religioner kunne ha flere Guder. Egyptisk, Gresk, Romersk og Norrønsk religion.
Personlig tror jeg på ingen høyere makter. Gud finnes ikke i min verden. Jeg er ikke Kristen eller i noe annen religion.
Religion er nemlig et trossystem, der man tror på en høyere eksistens. Det er et personlig valg hver enkelt tar. Tro og Gud kommer i forskjellige former etter hvor man er eller hvor man vokser opp eller møter påvirkning av sine omgivelser.
Det har seg svært sjelden slik at en personlig Kristen møter Islam eller en annen religion, og så bytter Gud, eller omvendt.
Jeg påstår at tro er så personlig at har man èn tro og èn Gud, og lever etter dette er det svært vanskelig og endre seg og sitt syn på Gud. Noen konvertitter selvsagt. Man kan møte de som føler seg belastet med en tro de ikke har, og i møte med andre religioner finner de veien til den tro og Gud som gir dem mening.
Og tro på Gud er et personlig valg, eller bør være det. Jeg har ingen problemer med en annens tro, bare ikke vedkommende belaster meg med sin tro. En av mine beste venner studerer teologi, og vil bli prest. En annen er katolikk. Jeg er åpen for det meste og respekterer andres valg, men forventer og den samme respekt tilbake.
Man kan like godt spørre; Hvorfor MÅ vi ha en Gud? Hvorfor finnes religion egentlig?
Er det et behov for det? Mye forferdelig skjer i verden i Guds navn...
Viljen
17.7.07
Abonner på:
Innlegg (Atom)