Stikke, finne og varme.

Etter og ha våknet altfor tidlig hele helgen var jeg så trett i hodet at hver gang hodet la seg ned ett eller annet sted presterte jeg og sovne. Jeg sovnet her og jeg sovnet der, og stjal til meg minutter søvn hodet virkelig trengte. Jeg følte jeg gikk i en halvdøs, og benyttet alle muligheter til opphenting.

Lilling sovnet tidlig han og, det var jo han som hadde våknet tidlig og vekket oss alle. Jeg la meg ganske rett etter ham.

Rundt midnatt våknet han for sin nattetissetur, så kom han som vanlig inn til oss.
Han begynte slik han har gjort i en drøy uke, og sprelle med fotene og ikke finne sovero. Tærne skal inn under mammas kropp eller mellom lårene. Stikke, finne og varme.

Når jeg nesten trodde han hadde sovnet begynte han igjen, og til sutt kom det ... igjen; "Strekk fotene mine", sa han småsnufsete.

Jeg satt meg opp og begynte masere og strekke lankene, men denne gang fant han ingen ro, og begynte gråte. Jeg ba han peke og si hvor det klødde eller var vondt. "Under neglene...det klør under neglene", gråt han.

Jeg til og masere og strekke tærne, men i natt hjalp ikke mammas masasje.
"Hvis du reiser deg opp, og går deg en liten tur hjelper det", forteller jeg.
Han gikk forte skritt inn til sitt rom og tilbake. "Hjalp det?", spør jeg. "Ikke helt", svarte han. "Ta en til tur", sa jeg, og nå kan du trampe litt også.

Han trampet ut, og ropte fra gangen om det var greit at han tok litt vann og drikke. Det var det svarte jeg, mens jeg registrerte at stemmen hans var blid igjen.

Han kom inn igjen og slapp seg ned i midten, og var helt rolig. Sprellingen var borte.

"Er det bedre nå....?", hvisker jeg.
"Snoooooork...", til svar.