Hjemreisen

Dagen har vært lang. Dagen blir lengere. Hjemreisen står for tur etter årets solopplevelse på de greske øyer.

Alt er pakket og klart, den siste fetaost med saftige greske solrøde tomater til en deilig mousaka blir inntatt ved en litt tidlig middag etter gresk standard. Alle de reisende står og venter på buss og transport til siste glippe gresk duft på vei mot flyplassen.

Noe bortenfor vekker et par min oppmerksomhet. De er fulle og høyrøstede. De har det vel bare morro.

Kaoset begynte da vi fikk beskjed fra et hyggelig personell at bussen ikke kom seg opp bakken pga av trafikken. Den hyggelige eier tar vår bagasje i sin egen bil, og ber oss 'slowley' gå ned mot sentrum. Det settes pris på, det er ikke langt.

Allerede på vei ned den bratte bakken skjønner vi hvorfor bussen ikke kunne nå til oss. Biler står parkert på umiskjennelig gresk vis. En på denne siden, og med ingen svingmulighet for en lang buss står den neste bilen parkert på den andre siden. Jeg smiler og rister på hodet. Ikke i hele ferien har det stått parkert biler der, bare i dag...

Så åpner kaoset seg. I en gresk liten landsby med ei gatestripe på knappe 700 meter står verden stille, med tålmodige bilister i køer på vei den ene og den andre veien, med åpne vinduer og en slapp hånd hengende ut. Ingen viker unna, flytter den ene bilen seg 2 cm limer de bakover seg på. Ingen roper, alle sitter og venter. Bare hjelmløse mopedister bruker fortau og alle tenkelige smutthull til og komme seg frem.

Byen er knøttliten, veiene enda mindre. Her er farlig for gående.

En mann kommer plutselig løpende med en BUSS bak seg. Det umulige blir gjennomført foran storøyde turister. Han veiver og roper høye greske gloser, og løper sikksakk i gaten før vi skjønner at han guider bussjåføren fremover i svingen. Innimellom fyker mopedister frem og tilbake som om ingen biler står i veien.

Helt utrolig kommer den digre doningen seg gjennom svingen, og neste buss står plutselig rett foran oss. Den har kommet fra en annen side, men hvordan er meg ubegripelig.
Mannen i gaten fortsetter og veive og rope og plutselig på mirakuløst vis er alle biler vekk, og vi konsentrerer oss om og komme oss av gårde.

Opp i svingene opp den bratte fjellsiden takker jeg hva enn det er som er der opp at det er mørkt og ser på alt annet enn lysene langt der nede i bekmørket. Min høydeskrekk takker for at det ikke er gatelys i Hellas.

Inne i bussen legger jeg med ett merke til at paret som er tydelig beruset har havnet ved siden av oss. De VAR norsk viste det seg. Deres tennåringsdatter sitter noen seter bak. Samme jente vi brautende hørte de sa de hadde mistet på tur til hovedstaden i ferien. Vi antok det og var i fylla.

Plutselig i bekmørket, i bussen, i mitt hodet, som hører fylletullprat, med hånden i min sønns kommer iskalden og tar meg. Den legger seg over brystet og den greske mørke natten vil ikke gi meg varme.

Jeg får syn på netthinnen om flyfyll, stengte flytoaletter, og røyking og bråk. Jeg får syn om vårt fall. Jeg kjenner angsten legger seg over hele kroppen, og jeg kjenner alle trådene i setet.
Jeg får syn om trageider og ser min sønn i øynene, og takker atter for mørket at han ikke kan se min ulogiske og plutselige frykt i øynene. Tårene kommer og forsvinner like fort. Jeg rører på meg, og kjenner på mine tanker, flytter blikket til andre steder, flytter det hele tiden. Gir hodet og øyet nye tanker og bilder.

Jeg puster dypt inn, og ser på det sørpefulle ekteparet.

Jeg nistirrer.

Jeg stirrer de ihjel.

"Dere er ikke min bane."

Brått er vi på flyplassen, sjekker inn, venter - venter, så ombodstigning. Natten er her, og jeg sovner ikke lenge etter avgang. Min sønn sovnet før vi lettet. Våkner 10 minutter før landing. Vekker lillegutt. Henter bagasjen, kjører hjem, sovner før hoden treffer puta.

En ganske vanlig flytur.

Angst; hva er det ...

Katter - feriens store tapere !

Mennesket ondskap kan komme i mange former. Noen ganger treffer det et annet menneske, noen ganger treffer det objekter og noen ganger treffer det dyr.

Ferietid er den tid flest dyr lider grusomme skjebner.

Story:

"En familie på fire er på bilferie i sør. Deres hjem er i midtnorge et sted. De tilbringer ferien på hytte ved havet og har det flott. Griller og koser seg. Så får de nyss om at i huset bort gaten er det en katt som har fått et kull tidligere og går for og se på de søte kattepuser som nå er blitt noen måneder gamle. Alle faller for den håret familien, og mor og far vil smøre sine solbrune barn og blir enig om og gi de en liten pus for og kose seg med. Tiden går og ferien er over før den får begynt. Pikkpakket stues i bilen, og der på trammen sitter Snutten. Ups!"

Så kommer ondskapen frem i mennesket :
Bilturen er for lang, noen kommer og henter den!
Vi kan ikke ha katt HJEMME, noen kommer og henter den!
Dere kan ikke ivareta katten, noen kommer og henter den!
Eller , noen kommer og henter den!

Det som egentlig skjer er :
De reiser i fra Snutten der på trammen!
De tar Snutten med og dumper han på veien i en eske eller en pose!
De drukner Snutten i havet!

Dette er det oppegående voksne mennesker som gjør HVERT år. De tar til seg sålkalte feriedyr, og dumper de når de ikke lengere tjener sin hensikt eller blir i veien.

Hva er det som rører seg i hodene til disse? Er dyr til bruk og kast? Et annet levende vesen til vår egen lek og tilfredsstillelse når det skal lekes og tilfredsstilles, men når moroa er over fjernes objektet som en skitten kjøkkenklut.

Ren ondskap! Det er en skam!

Det bør også de som ikke kastrerer sine katter tenke på, at de små og skal ha en mulighet til et godt liv etterpå. Ansvaret ligger og hos eierne av kattene og se til at avkom på avkom ikke skjer, og at om det nå først skjer skal de se til at kattungene får det godt hos sine nye eiere.

Og ha dyr medbringer det ansvar du har tatt til deg!! De er avhengige av oss eiere for og overleve!!

Er det HØYRE eller DITLEV-SIMONSEN som skal straffes? Parti eller person.

Oslo ordfører jennom de 12 siste år, Per Ditlev-Simonsen blir på kummelumsk vis tatt på fersken i skattefusk. Det er ikke en ordfører verdig! Han kan ikke frasi seg en så bevisst handling. Han visste at dette var ulovlig, men han valgte og skjule det. Nå er katta ute av sekken, takket være hans datters bitre skillsmisse, der hennes fraskilte mann har lekket at der finnes en konto med et anselig beløp på i utlandet. Ditlev-Simonsen påstår der ligger trusler bak denne bevisste lekasjen, og dette tar nye vendinger i all offentlighet, noe vi alle begynner bli vant til nå når store nyhetssaker i dette landet eller verden forøvrig når pressen. På pressekonferansen ba han om ny tillit og unskyldning for det intrufne, og sa at beløpet var i overkant av 1,5 millioner norske kroner. Det tar ikke enkelte til seg og ber om offentlig dokumentasjon av kontoens innhold.

Er ikke dette innholdet en sak mellom Ditlev-Simonsen og ligningskontoret!

Ditlev-Simonsen er Høyre politiker, og har vært det i alle år. En profilert og svært kjent mann innen politikken. Høyres leder, Erna Solberg, var fort fremme, som seg hør og bør når en så fremmet partikollega og profilert valgkampkollega plutselig står med bæsj til langt opp på leggen. Hun ba ham instendig rydde opp, men ba ham ikke tekke seg som ordfører.

Nå gjør Ditlev-Simonsen det rette, og rydder opp etter seg.

Jeg skulle ønske han droppet sitt utspill om sin eks svigersønn. Når Ditlev-Simonsen peker finger og viser i offentlighet hvor han mener dette kommer fra, viser han samtidig at hadde dette ikke kommet frem hadde han enda sittet på potten, og skjult beløpet.

Men pengen er ikke lengere skjult,. Han er ikke lengere i valgkampen.

Han fratrer ikke sin stilling som ordfører. Ennå!

Men jeg reagerer når jeg ser nyheter og Høyre faller. Jeg reagerer når folk i gata sier de er skuffet over HØYRE!! Og nå vil de tenke to ganger før de stemmer.

Er det HØYRE eller DITLEV-SIMONSEN som skal straffes?

Er HØYRE og DITLEV-SIMOSNEN samme sak?

Er HØYRE og DITLEV-SIMONSEN parti eller person?

Det å leve ...

"Når jeg sitter midt oppe i ting som tærer på meg, har livet og erfaringer lært meg at tiden er min styrke....for den kan ei stoppes! "

Viljen